Transcription
VOKSNE ASPERGERE-En brukerveiledningfor vennerHvordan vi fungerer, hvordan vi børhåndteres og praktiske tips
Er du blitt kjent med en asperger, eller plutselig funnet ut at en av (de litt mer sære) vennene duhar kjent en stund, er det?Gratulerer!Å være venn med en asperger trenger ikke være særlig annerledes fra å være venn medhvemsomhelst ellers, men aspergere er på mange måter ganske forskjellige fragjennomsnittsmennesker. Derfor kan du ha nytte av å få vite litt om hvordan vi er bygd opp så vikan kommunisere bedre og du kan forstå hvorfor vi gjør sånne merkelige ting du ikke skjønner.Det er lite informasjon tilgjengelig om hvordan det er å være voksen med asperger syndrom,derfor har vi lagd dette heftet for å hjelpe deg på veien. Personer med asperger er sværtforskjellige fra hverandre (på tross av det stereotype bildet som ofte blir gitt i media og i fagfolksbeskrivelser). I dette heftet blir det bare gitt noen generelle tips som kan lede deg i riktig retning.[?]Det viktigste er alltid å spørre (prøv å ikke gå ut ifra hvordan du selv ville hattdet - vi er for forskjellige i måten å fungere på til at slike antagelser fungerer).Det går begge veier. Fortell også hvordan du selv oppfatter ting.[!]ASPERGER - EN KJAPP INNFØRINGAsperger syndrom er en tilstand innenfor autismespekteret. Det er i praksis ingen forskjell påasperger syndrom og såkalt høytfungerende autisme. Det er en diagnose med mye debatt rundtseg og mange ulike teorier finnes, hvorav ingen vil få noen oppmerksomhet her. Diagnosekriterier,årsaker, epidemiologi eller terapier vil heller ikke bli nevnt med et ord. Slike opplysninger errelativt lette å finne på biblioteket eller internett.Aspergere er bygd opp nevrologisk på en annen måte enn de fleste andre folk - som heretter blirreferert til som "nevrotypikere", personer som er nevrologisk typiske. Det er selve måten å fungerepå som er annerledes. Problemene oppstår i samspillet mellom såpass ulike mennesker. Noenaspergere fungerer svært godt og trenger aldri å få noen diagnose. Andre opplever tilstanden somet stort handikap.Det er ikke mulig å kurere asperger syndrom. Man kan endre (eller bli tvunget til å endre) atferdog hvordan man framstår for andre, men det vil ikke forandre hvordan personen fungerer. Mangeganger vil det være nyttig å tilpasse seg de andre, noen ganger er prisen for høy til at det erhensiktsmessig.Et av de verste trekkene med asperger syndrom er at vi har evnen til å "ta oss sammen". Vi kanvirke helt normale og uten problemer på jobb, hos legen eller på besøk hos noen og så knekke heltsammen idet vi kommer hjem. Det er dessuten ikke mulig å se utenpå at det er noe annerledes.Det kan få folk til å tro at reelle vansker bare er uvaner, latskap eller respektløshet.2
FØRST LITT OM Å VÆRE EN VENNSårbarheten for å få "et slag iNoen ting er ekstra utfordrende for oss. Deter godt å ha noen som kan væretrynet" er stor for en med disse.en som man trygt kan spørre om ting - tingman føler man egentlig burde vite, ting somføles dumt å spørre om, få et nevrotypisk synpå saker som har skjedd med en (fordi viikke får gratis sånne ting som dere lærerinstinktivt)vanskene. Når vedkommendestår i en vanskelig situasjon,mestrer han eller hun ikke åsøke støtte eller finne løsninger.en som tror på de vanskelighetene vi møter(fordi de er virkelige men ofte blir ignorerteller avfeid som overdrivelser)Risikoen for å brenne inneeller søke de feile løsningene erstor om en ikke har noen som.en som kan hjelpe til i sosiale situasjoner,gi råd og lede i riktig retning (fordi vi ikkeforstår alle forventningene og budskapenemellom linjene og trenger noen som kantolke for oss)er oppriktig interessert i hvahan eller hun har å slite med.en som kan peke på positive ting og bidratil å øke selvtilliten (fordi den kan væretemmelig lav hos perfeksjonister medusynlige handikap)Psykolog Synnve Schølberg, intervjupublisert 02.03.02 påhttp://helsenytt.no/artikler/aspergers syndrom.htm Marlen Hegna Foss, 2007. Kan kopieres i sin opprinnelige versjon for ikke-kommersielle formål. Hvis dusiterer fra heftet, må du oppgi kilde. Forfatteren kan kontaktes på epost: c [email protected]
INNHOLDForord med kjapp innføring (hvis ikke du leser noe annet, så les den)Ord om venner og innholdKommunikasjonFølelserSansemessig overfølsomhetOverbelastningRutinerEvne til intensivt fokusMatStimmingOm å få diagnose i voksen alderLitteratur og nettsider for de som vil haEn oppsummering til slutt (late individer kan hoppe hit)42359111213131414151617
KOMMUNIKASJONKommunikasjon mellom aspergere og nevrotypikere kan møte hindringer i form av at de fungerersvært ulikt. De har forskjellige behov, interesser osv. Det kan være vanskelig for begge å fåmotparten til å forstå og godta dette.Aspergere kan forstå sosiale spilleregler og hvordan nevrotypikere tenker rent teoretisk, mengreier kanskje ikke å utnytte det i praksis fordi normalt samspill går for fort.Aspergere oppfatter det som blir sagt, veldig bokstavelig. Selv om vi har lært hva forskjelligebilledlige uttrykk betyr, syns vi fremdeles mange av dem er teite. Dessuten kan det være vanskeligå oppdage ironi og sarkasme. Det er greit å ha dette i tankene slik at du unngår formuleringer somkan være lett å misforstå.Når du stiller et spørsmål, får du mest sannsynlig svar på akkurat det du spurte om. Tilleggsinfosom egentlig ville vært ganske relevant blir ikke nødvendigvis tatt med. Du bør dessuten prøve åunngå å lese inn uuttalt informasjon. For eksempel: Du spør en asperger om han pleier å lagemiddag med pasta. Han svarer at det gjør han nesten aldri. Det ville være en grov bommert ådermed gå ut ifra at han ikke liker pasta. Det har han ikke sagt noe om.Kommuniser tydelig og konkret. Si det du mener og mén det du sier. Ikke pakk inn meningen imasse ord og høflighet.Det er typisk for aspergere å være temmelig direkte. Vi greier ikke, eller oftere ønsker ikke å latesom vi synes noe vi ikke synes. Hvis du spør en asperger om en ting bør du være forberedt på å fået ærlig svar! Å kommunisere med nevrotypikere kan i den henseende være frustrerende - detskaper forvirring når noen ikke gjør ting de har sagt de vil gjøre eller skjuler hva de egentlig føler,men forventer at det likevel skal bli forstått. Vi kan også ha en tendens til å være litt naive. Visetter selv pris på ærlighet og oppriktighet og har ikke nødvendigvis automatisert skepsis til andre.Selv om vi er svært sensitive for kritikk selv, kan vi ofte selv korrigere andre på en litt brutal måte.Aspergere har en perfeksjonistisk tankegang. Det kan oppleves enormt viktig å rette på en feil,kombinert med at vi ofte ikke vet hvordan vi skal si det på en mer hensynsfull måte.Aspergere har lett for å fokusere på detaljer, men vanskelig for å se helheter. Det er derfor duenten får den fulle og hele historien om ferieturen, eller ikke noen i det hele tatt.OM Å FORSTÅ ANDREPersoner med asperger kan ha problemer med å innse at andre ikke har samme måte å tenke påsom seg selv. Vi kan bli overrasket når andre gir uttrykk for at de ville gjort noe annet i ensituasjon, som en selv aldri ville ha tenkt på å gjort. Det kan også være vanskelig å tilpasse detman sier etter hvilken person man snakker med, fordi det er vanskelig å vurdere hva den andre vetog ikke, og hva som er relevant for ham.Noen snakker på samme måten uansett hvem de snakker med. De oppfatter ikke (eller bryr segikke om) at det er ulike regler i ulike settinger, ettersom om man snakker med sjefen, en bekjenteller en nær venn. Det ligger i vår natur å behandle mennesker likt. For eksempel er ikke sosialstatus noe vi er opptatt av. Vi har en sterk rettferdighetssans.Fordi det er vanskelig å vite hva som foregår i andres sinn, er det vanskelig å tolke andresintensjoner. Det kan føre til en smule paranoia. Effekten blir forsterket av at aspergere er merutsatt for erting og mobbing og dermed kan ha en del negative erfaringer.OM Å VÆRE SOSIALSosialt samvær sliter oss ut. Vi trenger å lade batteriene med mye tid for oss selv. Å få være alenei sin egen lille hule, gjøre ting man liker i et miljø man har skjermet for ubehagelige lyder og andreufyselige stimuli uten å måtte bekymre seg for å bli forstyrret i tide og utide er nødvendig.Sosiale situasjoner man ikke er vant til og ikke føler seg trygg i, fører til mye nervøsitet. Jo merstressa en asperger er, jo dårligere blir de sosiale evnene (Artig problemstilling, ikke sant?). Noensnakker omtrent ikke når de er sammen med personer som de ikke møter ofte. Andre snakker5
altfor mye eller avbryter stadig. De fleste fungerer mye bedre når de får være sammen med andrei små porsjoner om gangen. Få personer er lettere å forholde seg til.Mange personer med asperger har ikke så stort behov for å sosialisere, og da er det ikke noepoeng i seg selv å prøve å tvinge dem til det. Andre igjen har et større behov for sosial kontakt,men blir likevel svært slitne av det og trenger å slappe av etterpå. Kanskje greier de ikke å væresammen med noen hvis de har vært med på noe dagen før fordi ressursene ikke har fått bygd segopp igjen.Noe av det mest krevende en asperger møter i samvær med nevrotypiske, er smalltalk. Smalltalkhar blitt sammenlignet med sosialiseringens byråkrati. Vi ser bare ikke poenget med å kaste borttid å energi på snakke uten å utveksle noe relevant informasjon. Det er vanskelig å opprettholdeen samtale man ikke skjønner poenget med, og det tar mye energi. Smalltalk kan være forvirrendefordi man ikke forstår hva den andre egentlig vil.Uskrevne regler er vanskelige å få med seg. Det kan være nødvendig at du konkret forklarerhvordan det er forventet at man skal oppføre seg. Fortell hva som passer i én setting, men ikke ien annen. Har en asperger sagt noe som virker respektløst og uhøflig er det for eksempel ikkesikkert han forstod at det var en upassende bemerkning i den situasjonen.OM ØYEKONTAKTMange har problemer med øyekontakt. Skal jeg se på deg nå? Har jeg sett for lenge på deg nå?Burde jeg se bort nå, eller er det feil? Når skal jeg se på deg og når skal jeg se bort? Hvis ikke jegser deg i øynene, hvor skal jeg feste blikket da? Dette gjør at du kanskje ikke får den responsen duønsker - den du snakker med virker kanskje unnvikende eller uinteressert. En del barn medasperger har opplevd å stadig ikke bli trodd når de snakker sant, fordi de unngår å se den voksne iøynene.Å ikke ha øyekontakt er ikke det samme som ikke å følge med på samtalen. Det kan godt hende atpersonen med asperger følger mye bedre med når hun slipper å se deg i øynene, noen greier bareikke å få med seg hva som blir sagt hvis de blir tvunget til øyekontakt. Bare det å snakke direktemed noen kan være en overveldende opplevelse i noen situasjoner. Du bør derfor ikke se på det atpersonen vender seg bort som uhøflig, det er bare en måte å takle situasjonen på.Å ha en samtale med noen som nesten ikke ser på deg i det hele tatt virker nok veldig unaturlig pådeg, men å føle seg fri til å slippe å måtte se direkte på deg kan være svært forfriskende for densom har asperger. Det kan gjøre at det blir lettere for henne å kommunisere med deg. Åopprettholde øyekontakt kan kreve mye energi fordi det må kontrolleres bevisst hele tiden, detligger ikke automatisk inne, og det kan oppleves svært intenst, som en invasjon av privat område.OM Å SNAKKE SAMMENAspergere og nevrotypikere har ulike måter å samtale på. En asperger kan gjerne hente tilbake etemne dere diskuterte for ti minutter siden fordi han har kommet på noe mer om det, men dettekan være forvirrende for en nerotypisk samtalepartner. Normale mennesker går hurtig fra emne tilemne uten å gi det noe særlig mer enn overfladisk oppmerksomhet, mens dette er frustrerende foren asperger. Det kan for mange være viktig å uttrykke seg nøyaktig og være sikker på atmotparten forstår akkurat hva en mener (noe som kan føre til at det hele blir en smuleomstendelig).Et av de største problemene er hastigheten normale samtaler går i. En person med aspergerbruker mye tid på å tolke og forstå hva som blir sagt for deretter å finne, formulere og uttrykke etsvar. Mye av det nevrotypiske personer gjør helt automatisk krever bevisst gjennomtenking avaspergere. Vi mister også en del informasjon som blir gittgjennom ansiktsuttrykk, kroppsspråk og som ligger mellomlinjene i det som blir sagt, fordi vi ikke greier å tolke dette. Ensamtale krever mye konsentrasjon. Vi har lett for å blidistrahert. Det kan være vanskelig å holde fokuset på samtalenistedenfor på tanker og følelser som dukker opp, ellerforstyrrende sensorisk input.Mange opplever at de tenker seg mange ulike teorier om hvasom foregår i en sosial situasjon (han mener det han sier, eller6
han mener det ikke, han vil jeg skal forstå at han mener noe helt annet isteden, eller han menerdet ikke, han prøver å narre meg eller kanskje han mener det bare litt osv.) men ikke greier åfinne ut hvilken tolkning som er den riktige. Det virker som om nevrotypikere gjør slike analysermye hurtigere og har en instinktiv sans for hvilken teori de skal satse på.Vær tålmodig når du stiller spørsmål. La personen få tid til å forstå og komme med et svar. Prøverdu å presse personen til å respondere raskere, øker du stresset og resultatet er at det tar lengretid. Det kan også være vanskelig å svare på spørsmål som er diffust definert - som for eksempelforklare hvordan man har det, hva man tenker om en sak, hva man gjorde i helga. Du vil ikke haen total og altomfattende rapport, men hva skal jeg begynne med? Hva skal jeg ta med og utelate?Hvilke detaljer er relevante for deg? Det kan hjelpe være mer konkret.Det er problematisk å vite hvordan man skal innlede eller avslutte en samtale. Dersom en aspergeravslutter samtalen ved rett og slett å gå, er det antageligvis ikke for å være uhøflig. Han vet bareikke hvordan det er forventet at skal gjøre det. Det kan være så frustrerende at han bare gir opp.Å opprettholde en samtale er også vanskelig. Det er generelt vanskelig å vite hva man skal si, når,hva som er nok, hvo
VOKSNE ASPERGERE -En brukerveiledning for venner Hvordan vi fungerer, hvordan vi bør håndteres og praktiske tips
